Norsk Reiselivs forslag til tiltakspakke

Norsk Reiseliv har utarbeidet og fronter nye forslag til tiltakspakke inn mot regjering og opposisjon nå. Forslaget inneholder langsiktige tiltak for å redde og bygge opp igjen reiselivsnæringen.

Selv om flere nordmenn legger ferien sin til Norge i år, er det på ingen måte nok verken til å berge eller bidra til videre utvikling av næringen. Flertallet av reiselivsbedriftene i Norge lever i hovedsak av utenlandske turister, som legger igjen mer penger i Norge, enn norske turister. Det vil derfor ta år før situasjonen er normalisert for næringen, selv om restriksjonene fjernes. Krisepakkene som er lagt fram vil fungere som nødhjelp, men reiselivsnæringen er avhengig av langsiktige tiltak for at næringen skal reise seg igjen.

Menon har på oppdrag for regjeringen gjennomgått utsiktene for eksportnæringene i lys av oljeprisfallet og tiltak mot COVID-19. Ifølge rapporten Regional effekt av korona for norsk eksportrettet næringsliv (38/20) blir reiselivsnæringen hardest rammet av eksportnæringene i 2020, med et mulig omsetningsfall på hele 52 prosent. Reiselivet sysselsatte 169.000 ansatte før koronakrisen brøt ut. I ytterste konsekvens anslår Menon at med en krise som varer langt inn i 2021 og får effekter på reisevaner i årene etter, vil konsekvensene være svært dramatiske for næringen, med et estimert tap av ca. 30 000 arbeidsplasser. Videre viser rapporten til at verdikjeden er avhengig av store enkeltaktører for å løfte seg igjen.

Å fjerne restriksjonene er ikke nok for igjen å skape vekst i reiselivet. Det må bygges opp nye markeder i en svært krevende internasjonal konkurranse. Det å starte opp igjen en reiselivsbedrift vil være mer komplisert enn en produksjons- eller servicebedrift. Det vil derfor forutsette en langt sterkere satsing enn vi har sett hittil på både kortsiktige og langsiktige tiltak.

Med dette som bakgrunn har Norsk Reiseliv med god støtte fra våre medlemsbedrifter og organisasjoner utarbeidet vedlagte notat. Vi har her beskrevet en 5 punktsplan som vi mener må til for at reiselivsnæringen skal kunne løfte seg etter Korona-krisen.

Dette er slik vi ser det de viktigste tiltakene som må på plass:

• En statlig garanti for Reisegarantifondet og garantiproduktene bank og forsikringsselskaper utsteder for reiselivsnæringen i perioden 2020-2022. Behovet for videreføring av garantiene evalueres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022. Kundebestillinger må kunne flyttes frem i tid ved en obligatorisk tilgodelapp.
• Reiselivsnæringen som ifølge Menon er hardest rammet av eksportnæringene må settes i stand til å møte den internasjonale konkurransen.
• Bevilgningen til markedsføringstiltak for 2020 må dobles, og det må bevilges 500 millioner kroner pr år for 2021, 2022 og 2023 for å gjenreise utenlandsk etterspørsel fra 5 til 55 mrd. kroner i 2021. For å sikre en mest mulig effektiv bruk av ressursene må de store aktørene være direkte involvert i operasjonaliseringen av de ekstra investeringene.
• Utrede en modell der Visit Norway organiseres som en egen organisasjon, utenfor Innovasjon Norge i tråd med næringens ønsker og de bestilte fagrapportenes konklusjoner.
• Moms og avgifter må tilpasses reiselivsnæringens situasjon ut 2021.
• Nullmoms ut 2021 for reiselivsnæringen
• Bortfall av flypassasjeravgiften ut 2021
• Økt støtte til i et lengre perspektiv å utvikle et bærekraftig reiseliv.

I tillegg fører inntektsbortfallet til en akutt likviditetskrise for mange av selskapene. En del selskaper får løst behovet for likvide midler (og ikke egenkapital) gjennom SMB, SMB+ og SOF, men noen selskaper faller utenfor de nyetablerte løsningene. Det er derfor viktig at man sikrer at også reiselivsbedriftene kan benytte seg av de nye ordningene for statlige lånegarantier, eventuelt en tilpasset videreføring av ordningene.