Til: NFD, Næringsministeren, Næringskomiteen, Finanskomiteen på Stortinget, og Rogalandsbenken på Stortinget

Innspill til kontantstøtteordningen fra Destinasjon Haugesund & Haugalandet, Region Stavanger og Reisemål Ryfylke, på vegne av en samlet reiselivsnæring i Rogaland inkl hele Haugalandet.
Det er viktig å understreke at kompensasjonsordning for tapte inntekter for både reiselivsbedriftene og reisearrangører, og at den må gjelde for resten av 2020 og inn i 2021. Reiselivet i Rogaland er omfattende, og gir sammen en verdiskaping på 6,5 mrd kr., der største delen av omsetningen kommer i perioden mai - september. Reiselivsnæringen samlet på Vestlandet omsatte i 2019 for 44 milliarder kroner og sysselsatte 40.000 personer.
Svært mange reiselivsbedrifter er i et normalår helt avhengig av sommertrafikken for å bygge opp overskudd å tære på gjennom høsten og vinteren. Den trafikken er tapt i år, og det norske markedet vil ikke alene kunne veie opp for tapt omsetning fra utenlandske turister.

Med bakgrunn i dette har vi følgende innspill:

1) Kontantstøtteordningen treffer ikke sesongbaserte virksomheter - forslag til løsning:
Hoveddelen av norske reiselivsbedrifter har sin omsetning og inntektsgrunnlag fra sesongdrift 4-5 måneder om sommeren (de fleste reiselivsbedriftene i byene og distriktene) eller vinteren (skianleggene) med faste kostnader fordelt på 12 måneder. Utenom sesong vil disse virksomhetene ikke kunne dokumentere noe inntektsbortfall, og har følgelig ikke grunnlag for å søke om kontanttilskudd. Dette er en vesentlig utfordring for reiselivsnæringen som må løses innenfor kontantstøtteordningen. I dette ligger det at bedriftene må kunne fordele/periodisere inntektene og kostnadene (inklusiv avskrivninger uavhengig av om bedriften har delt eierskap til bygninger i eget eiendomselskap eller ikke) over 12 måneder ut fra faktisk driftssesesong.

Videre bør en se på utvidelse av permitteringsperioden på 6 måneder og muligheten for at de permitterte kan bidra i den nasjonale dugnaden for å holde liv i bedriftene selv om det er betalt av staten i permisjonsperioden. Dette vil kunne bidra til færre oppsigelser og konkurser.
På et generelt grunnlag kan kontantstøtteordningen løses for sesongbaserte virksomheter innenfor etablert modell ved å ta inn følgende tilpasninger:

• For månedlig rapportering fra og med mai rapporterer bedrifter slik: gjennomsnittet av omsetning for perioden mars - til og med aktuell måned 2019, samt reell 2020-omsetning aktuell måned. Da benyttes foreslått modell for kontantstøtte i sin helhet, ingen tilpasninger er nødvendig.
• Det kan søkes om dekning av faste kostnader for perioden fram til den aktuelle virksomheten igjen har et inntektsgrunnlag (eksempelvis hvis ordningen nå ikke forlenges ut over mai så må sesongvirksomheter som kun har vinter- eller sommerdrift kunne søke om dekning av faste kostnader fram til for eksempel 31. desember.)

Med bakgrunn i dette har vi følgende forslag til merknad som vi mener bør vedtas av Stortinget om at Finansdepartementet må se på en tilpasset modell for sesongvirksomheter:
«Komiteen viser til at kontantstøtteordningen, slik den er utformet i dag, ikke vil fungere for sesongrelaterte virksomheter. Her skjer nær 100% av inntjeningen over en periode på 4-5 måneder, mens en for resterende del av året kun har faste uunngåelige kostnader knyttet til bl.a. drift, vedlikehold og personalkostnader. Sesongbaserte bedrifter mister den delen av sesongen som gir inntekter til å dekke faste kostnader og lovpålagt vedlikehold utenom sesongen. All sesongrelatert virksomhet vil med dagens modell oppleve utfordringer med å finansiere sine faste kostnader etter at kompensasjonsordningen opphører. Komiteen ber departementet vurdere om man skal innføre en ordning hvor sesongrelaterte virksomheter kan søke om å få kompensert hele eller deler av inntektsbortfallet for å dekke faste uunngåelige kostnader frem til åpning av neste sesong. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget raskest mulig med en justering av eksisterende kontantstøtteordning slik at det også ivaretar sesongrelatert virksomhet. Komiteen understreker at dette ikke må forsinke lanseringen av ordningen, og at en slik tilpasning av modellen kan gjennomføres etter at den er etablert men før den opphører. Det skal i så fall foretas eventuell etterregulering for sesongbaserte virksomheters kompensasjon.»
Vi forutsetter at regjering og storting ønsker en bærekraftig reiselivsnæring i fremtiden. For å sikre dette må kompensasjonsordningen forlenges ut 2020.

2) Reisearrangørene sitt lovpålagte krav om kunderefusjon omfattes ikke av kontantstøtteordningen - forslag til løsning:
Store deler av reiselivsnæringen er avhengig av at reisearrangørene overlever krisen. De er en vesentlig bidragsyter for tilførsel av kunder til en stor del av næringen. Kontantstøtteordningen møter ikke kostnadsutfordringene resiearrangørene får ved kunderefusjon, og gjeldende forslag om utsettelse av tilbakebetalingsfristen fra 14 dagar til 3 måneder vil bare utsette utfordringen for resiearrangørene. Kostnadsutfordringen vil være uforandret om 3 måneder.

Med bakgrunn i dette bør kontantstøtteordningen tilpasses for reisearrangørene slik at de får dekket en andel av kostnadene som "uungåelige faste utgifter" knyttet til kunderefusjon. Det er avgjørende for store deler av reiselivet at reisearrangørene kan opprettholde sin virksomhet etter krisen. Vi støtter Virke reiseliv sin argumentasjon 100% i denne saken, og oppfordrer NFD, næringsministeren, regjeringen og stortinget til å inkludere reisearrangørene i kontantstøttteordningen.

3) Nødvendige investeringer for å få reiselivsmarkedene tilbake - forslag til løsning:
Det vil kreves store investeringer for å få tilbake reiselivsmarkedene i hard internasjonal konkurranse for å få næringen og turismen opp igjen etter krisen. I dette arbeidet er det avgjørende at destinasjonsselskapene, landsdelsselskapene og Visit Norway sikres ressurser til å gjøre disse investeringene.

Med bakgrunn i dette foreslår vi følgende:

A) Destinasjonsselskapene har en viktigere rolle enn noensinne, men er i ferd med å forsvinne på grunn av manglende finansiering og likviditet Destinasjonsselskapenes inntekter er omsetningsbasert og kommer i stor grad fra reiselivsbedriftene på destinasjonen. Disse selskapene har nå praktisk talt ingen inntekter og klarer ikke sine økonomiske forpliktelser verken i forhold til egne ansatte eller til å betale for aktiviteter som skal utføres for fellesskapet på destinasjonen. Destinasjonsselskapene må få tilført direkte økonomisk støtte for å overleve slik at de kan løse viktige oppdrag for sine bedrifter og medlemmer, vedlikeholde nettverk i Norge og utlandet, samarbeide med landsdelsselskaper og Innovasjon Norge, og ikke minst være klare til oppstart etter at krisen har roet seg. Forsvinner destinasjonsselskapene vil det ta lengre tid å få opp igjen reiselivet.

En løsning her kan være at reiselivsbedriftene får godkjent årlige kontingenter/markedsbidrag som de hvert år betaler til destinasjonsselskapene som "uungåelige faste kostnader" som del av post 7490 Kontingenter i næringsoppgaven under kontantstøtteordningen slik at de kan opprettholde betalingen til destinasjonsselskapene, i tillegg til at destinasjonsselskapene tilsvarende får godkjent reduserte kontingenter/markedsbidrag fra reiselivsbedriftene som redusert inntekt som grunnlag for kostnadsdekning under kontantstøtteordningen.

B) Nasjonal reiselivssatsing. Kampen om internasjonale kunder blir knallhard når det først løsner. Reiselivet må få tilgang på ekstra midler til nasjonal og internasjonal markedsføring Reiselivsnæringen må settes i stand til å møte den internasjonale konkurransen i det internasjonale reiselivsmarkedet. Dette må gjøres i form av tilskudd til salgsutløsende nasjonal og internasjonal markedsføring. Kampanjene må utvikles og gjennomføres i nært samarbeid mellom Innovasjon Norge og den eksportrettede delen av reiselivet. Midlene må være på plass så snart situasjonen tillater å starte opp med aktiviteter, først på det norske markedet, så det skandinaviske og deretter internasjonalt.

Forslag til løsning: det må bevilges 100 millioner kroner til markedsføringskampanjer i Norge og nærmarkedene, og derigjennom stimulere til reiselyst og salg av kommersielle reiselivsprodukter for resten av 2020. Det bør videre investeres 500 millioner kroner per år i perioden 2021-2023 for å posisjonere og selge Norge og norske regioner internasjonalt, primært mot europeiske målgrupper.